← Løpeplan.no
Treningsplan · Maraton

Slik trener du til maraton

Maraton er 42,2 km – det største målet for de fleste løpere. Det krever tålmodighet, tid og en oppbygging som ikke brenner deg ut underveis. Her får du prinsippene, øktene og en eksempeluke fra et typisk maratonprogram.

Maraton handler om tålmodighet og utholdenhet mer enn fart. Den lange, progressive langturen og et jevnt volum av rolig løping er selve fundamentet i ethvert godt treningsprogram for maraton. Oppbyggingen skal være krevende, men gjennomførbar – hver uke.

For deg som skal fullføre din første maraton, bør programmet vekte trygg gjennomføring framfor prestasjonsjag. Under finner du grunnoppskriften gratis. Vil du ha et løpeprogram satt opp for ditt nivå og dine dager, lager Løpeplan det for deg.

Slik bygges et godt maratonprogram

ROLIG

Høyt rolig volum

Nesten all trening ligger i pratetempo. På maraton er det den store mengden rolig løping som bygger utholdenheten.

LANGTUR

Lange, progressive langturer

Langturen vokser gradvis og er programmets hjerte. Den bygger evnen til å holde ut i flere timer.

STEG

Tålmodig progresjon

Belastningen øker forsiktig, med lettere uker innimellom. Kroppen får tid til å ta til seg treningen før neste steg.

MÅL

Målrettet mot løpsdagen

Formen spisses mot maratondatoen, med nedtrapping de siste to–tre ukene så du står uthvilt på startstreken.

Øktene

Fire økttyper med hvert sitt formål:

Rolige turer

GRUNNMUR

Løping i pratetempo som bygger den store aerobe basen maraton krever. Ryggraden i programmet.

Langtur

HJERTET

Ukas viktigste økt. En rolig, gradvis lengre tur som gjør deg i stand til å holde ut over flere timer.

Kontrollert kvalitet

DOSERT

For erfarne løpere legges det inn kontrollert terskel eller tempo. Har du fullføring som mål, holdes intensiteten lav og trygg.

Restitusjon

HVILE

Rolige, korte turer eller hviledager. På et så langt program er restitusjon avgjørende for å tåle oppbyggingen.

Vil du forstå hvordan øktene skal kjennes? Vår gratis intensitetsguide forklarer rolig, terskel og intervall i praksis, med og uten pulsklokke. Teknikkguiden tar for seg små, trygge justeringer av løpesteget. Begge er gratis for alle.

Eksempeluke fra et maratonprogram

MandagHvile
TirsdagRolig tur 50 min i pratetempo
OnsdagHvile
TorsdagRolig tur 60 min, avslutt gjerne med 5 × 1 min lett fartslek
FredagHvile
LørdagRolig tur 40 min
SøndagLangtur 2 t 30 min rolig

Uke 10 av 16, fullføringsmål, fire økter i uka

Dette er ett eksempel på ett nivå og ett mål. Din uke avhenger av utgangspunkt, måltype og dagene du har. Et personlig program setter dette opp for deg – lag din maratonplan her.

Hvor lang tid trenger du?

Sett av minst seksten uker, og gjerne mer hvis du er fersk. Utholdenhet på denne distansen kan ikke forseres – god tid er en del av det som gjør deg trygg på måldagen. Er tiden knapp for målet ditt, bør enten måltiden eller løpsdatoen justeres.

Vil du ha planen satt opp for deg?

Svar på fem spørsmål og se en forhåndsvisning av planen med én gang. Den fullstendige planen får du etter kjøp.

Lag din maratonplan →

Fra 99 kr · engangsbetaling · justeres gratis hvis oppstarten ikke treffer

Vanlige spørsmål

Hvor lange blir langturene?

De fleste fullføringsprogrammer topper på rundt 28–32 km, eller omkring tre timer – det som kommer først. Lengre enn det gir sjelden mer form, bare mer slitasje. Toppen legges to–tre uker før løpet, deretter trappes det ned.

Kan jeg fullføre en maraton som nybegynner?

Ja, med god tid og trygg oppbygging – gjerne mer enn seksten uker, og helst med litt løpserfaring i bunnen. Har du aldri løpt langt, er en halvmaraton først et klokere delmål.

Hvor fort skal jeg løpe langturen?

Rolig, i pratetempo, hele veien. Langturens jobb er tid på beina, ikke fart. Mot slutten av oppbyggingen kan erfarne løpere legge inn partier i planlagt maratonfart, men for fullføringsmål holdes alt rolig.

Bør jeg styrketrene ved siden av?

Ja, én til to korte økter i uka for hofter, legger og kjerne. Når ukevolumet og langturene vokser, er belastningstoleransen ofte flaskehalsen – ikke kondisjonen.

Blir treningen veldig hard?

Nei. Størstedelen er rolig løping i pratetempo, og med fullføring som mål unngås harde intervaller helt. Utfordringen på maraton er mengden og jevnheten, ikke intensiteten.

Andre planer